Celluloid Tunes # 09: Ridley Scott

ridley-scott-image2

15. november har Ridley Scotts nyeste film The Counselor premiere på norske kinoer. Om ikke lenge kommer den episke Moses-filmen Exodus og kanskje oppfølgere til både Blade Runner og Prometheus. I den forbindelse synes vi det var på sin plass med en egen episode dedikert til mesterregissørens filmer og filmmusikk. Vi går så ambisiøst til verks at vi dekker samtlige soundtracks på 76-åringens spillefilm-resymé (så sant de er tilgjengelige), som forklarer hvorfor episoden er inndelt i to deler på én time hver. Her sneier vi innom komponister som Jerry Goldsmith, Vangelis og Hans Zimmer, for klassikere som Alien (1979), Blade Runner (1982) og Gladiator (2000) i tillegg til mer ukjent materiale. Samt et utdrag fra Daniel Pembertons musikk til The Counselor.

Kommentér gjerne under eller send meg tilbakemeldinger på tjhaga@celluloidtunes.no. Jeg hadde også satt pris på om du delte Celluloid Tunes i dine sosiale medier, slik at vi får enda flere lyttere.

Del 1: 1977-2000

 

Del 2: 2000-2013

This entry was posted in Webcast and tagged , , . Bookmark the permalink.

2 Responses to Celluloid Tunes # 09: Ridley Scott

  1. Håvard says:

    Takk for god og meget interessant lytteropplevelse. Skulle jeg trekke fram én ting, må det være den hyggelige omtale av Harry Gregson-Williams’ Kingdom of Heaven. Jeg har skjønt at du ikke er et stort fant av HGW. Jeg er langt på veg enig i din kritikk av retningsløsheten og tidvis mangel på gjenhørbare melodilinjer. Men musikken til KoH og tildels den første Narnia-filmen har mye bra i seg, især førstnevnte (nå er riktignok materialet noe overlappende). Hadde digget å høre mer om hva du har å si om disse to, la oss kalle det unntakene, i HGWs portefølje.

    • tjhaga says:

      Takk for tilbakemelding, Håvard! Jeg må innrømme at jeg kun har sett den første NARNIA-filmen én gang, så jeg husker ikke så mye fra den (hverken filmen eller musikken). Jeg liker mye av David Arnolds musikk til oppfølgeren THE VOYAGE OF THE DAWN THREADER, men også den kan bli litt intens og voldsom til tider.

      Jeg var så glad for KINGDOM OF HEAVEN fordi den endelig tilbød noen ordentlige og fine teksturer og ikke minst mer definerte melodilinjer — det var første gang jeg hadde hørt noe slikt fra HGW. Spesielt kormusikken er nydelig. De eneste gangene jeg hadde hørt antydninger til det tidligere var i samarbeidsprosjekter som for eksempel CHICKEN RUN, men da kan det jo godt være at det var John Powell som stod bak det jeg likte. Har alltid likt John Powell veldig godt.

      Døra mi er imidlertid åpen. Jeg er alltid klar for mer HGW, dersom han kan finne på noe nytt og spennende og mer i gata til KOH.

Leave a Reply

Your email address will not be published.