airplanes

Living in the Age of Airplanes (James Horner)

Dokumentarfilmer blir så altfor ofte akkompagnert av filmmusikkens svar på fast food: generiske, prefabrikerte “stemninger på boks” produsert av selskaper som har spesialisert seg på slikt. Desto mer oppløftende er det hver gang en dokumentarfilmskaper hyrer inn en filmkomponist fra øverste hylle. Det er i høyeste grad tilfelle med Brian J. Terwilligers Living in the Age of Airplanes (2015), som regissøren fikk tonesatt med et fullblods originalpartitur av James Horner.

Filmen viser oss – og er vel nærmest en hyllest til – den kommersielle luftfartens utvikling og dens betydning for det moderne samfunnet. Den er teknisk og visuelt slående, og selv om den er innspilt i 18 land og på alle syv kontinenter, har Terwilliger komprimert det hele ned til 47 minutter som er en fryd for både øyne og ører. Horner og Terwilliger delte interessen for flyging og luftfart, og Living in the Age of Airplanes ble en av Horners siste prosjekter før han døde så tragisk – i en flyulykke – i juni 2015.

Horners entusiasme for emnet skinner gjennom i partituret. Terwilligers optimistiske (og vi må kanskje si ukritiske) innfallsvinkel til stoffet gjenspeiles i Horners musikk, og filmen er på mange måter skapt for Horners åpne, direkte og melodiske stil.

Hoveduttrykket er orkestralt, men Horner varierer lydbildet med bruk av keyboard, gitar, trommesett og andre ikke-orkestrale instrumenter, noe som gjør at enkelte spor grenser mot velskrevet, instrumental pop – noen ganger rolig og duvende, andre ganger suggererende og groovy. Bruk av kor og etniske instrumenter (blåsere og perkusjon), samt enkelte elektroniske tilnærminger gir i tillegg et world music-preg på store deler av partituret; instrumenteringen gjenspeiler ofte hvilken verdensdel vi befinner oss i.

Dette store arsenalet av uttrykk kunne potensielt ført til at lytteropplevelsen blir springende, men Horner holder seg stort sett innenfor samme lyse og åpne tonale område gjennom hele partituret. Til sammen gjør dette at albumet som helhet virker både konsistent og variert.

Verdensmusikk-vinklingen etableres i første spor, «Opening Sequence», der Horners åpne, men samtidig litt mystiske hovedtema blir presentert i unisont mannskor. Temaet benyttes i mange spor på albumet, men igjen gjør variasjonene i instrumentering at det aldri nærmer seg overforbruk. Noen ganger bruker Horner også deler av temaets tonerekke til å skape varianter av det, og i sine forskjellige forkledninger er temaet et svært godt utgangspunkt for å understreke filmens forskjellige stemningsleier, samtidig som det konsistente helhetsinntrykket beholdes.

Et mer lyrisk sidetema i piano introduseres i «200 000 Year Timeline», en sekvens der Terwilliger skisserer menneskehetens forflytningsmetoder gjennom historien. Også dette temaet flyttes mellom instrumentgruppene, men piano er hovedinstrumentet i de fleste neddempede sporene på albumet, der Horner benytter både dette sidetemaet og andre enkeltstående småmotiver. I disse rolige sekvensene er eteriske synth-klanger og utholdte strykerakkorder ofte sentrale elementer.

Albumets beste spor er «History of Transportation». En drivende perkusjons- og synth-groove ligger under orkesteret og skaper framdrift til Terwilligers fremstilling av hvordan mekanikkens og maskinenes inntog revolusjonerte reisingen. Trompeter og horn legger seg på toppen med et triumferende tema, og resultatet blir en herlig energisk montasje-sekvens.

Et annet høydepunkt er «The Golden Age is Now», der en rolig og bølgende synth-intro leder inn til et nytt tema for mannskor, også dette unisont. Det er et strålende eksempel på en av disse deilige, langlinjede melodiene som Horner var en mester i. Temaet går tidvis svært høyt i registeret, men fremførelsen til det dyktige koret (The Graham Foote Ensemble) virker helt ubesværet. Bruk av trommesett og el-gitar gjør dette til albumets mest pop-pregede spor, og den suggererende, vuggende stilen i kombinasjon med det verdensmusikk-pregede kor-temaet gjør det fristende å kalle det en “etnisk power-ballade” – et uttrykk som kanskje ikke gir så mange positive assosiasjoner, men ta det i beste mening!

Albumets mest atypiske, og morsomme, spor er «Flowers» – en sprudlende, og på grensen til corny, latinsk-inspirert låt for storband og sax-solist, satt til Terwilligers høyenergiske sekvens omkring en rosebuketts reise, halve verden rundt, fra plantasjen i Kenya til den ender opp i et hjem i Alaska.

Horners uovertrufne melodiske evne og overskudd går som en rød tråd gjennom hele albumet. Et eksempel er «Portal to the Planet», der en myk, repeterende pianofrase danner grunnlag for et vakkert nytt motiv i cello, som uten problemer kunne vært et hovedtema. Men vi får bare et halvt minutt av det, og jeg skulle veldig gjerne hørt mer!

Horner beskyldes ofte – mer eller mindre rettmessig – for kleptomani mot både eget og andres materiale, men dette er ikke fremtredende her, uten at jeg kan påberope meg detaljkunnskap om alle Horners partiturer. Living in the Age of Airplanes høres forfriskende original ut.

Et annet trekk er at alle sporene er relativt korte til Horner å være. Hans albumer har ofte flere lange sekvenser med spor på opptil 10 minutter eller mer. Men den intense og komprimerte fortellingen i Living in the Age of Airplanes gjør at de fleste sporene kun er 2-3 minutter lange, med bare ett på over 4 minutter.

Fremførelsen til det slovakiske symfoniorkesteret, samt andre medvirkende instrumentalister og kor, er av første klasse. Det samme er lydkvaliteten og balansen mellom de mangeartede instrumentgruppene. I filmen er musikken gitt en svært fremtredende plass. Faktisk er den gjennomgående mikset mye lenger frem i lydbildet enn filmens diegetiske lyd, og kun under Harrison Fords fortellerstemme har den en mer tilbaketrukket rolle.

Dette er kanskje ikke musikk med stor dramatisk dybde – dokumentarfilmer som tar for seg mer eller mindre fysiske, konkrete temaer som dette innbyr ikke til dét – men med sin utilslørte optimisme og direkte, humørspredende tonespråk er likevel Living in the Age of Airplanes en av de beste lytteropplevelsene jeg har hatt med et Horner-album.

*

James Horners Living in the Age of Airplanes er foreløpig ikke tilgjengelig på Spotify eller andre strømmetjenester, men albumet kan kjøpes hos Intrada Records.

  1. Opening Sequence (2:01)
  2. The World Before the Airplane (2:23)
  3. 200,000-Year Timeline (2:31)
  4. History of Transportation (2:52)
  5. Nearly Perfected (3:11)
  6. Portal to the Planet (1:20)
  7. Migration Vacation (3:00)
  8. Ancient Civilizations (2:48)
  9. Maldives (2:55)
  10. Antarctica (3:25)
  11. Flowers (3:01)
  12. Exponential Progress (4:21)
  13. Perspective (2:58)
  14. The Golden Age Is Now (3:09)
  15. Home (2:03)
  16. End Credits (1:25)
  17. The Golden Age Is Now (Remix) (3:06)
  18. End Credits (Remix) (3:27)

Visits: 4

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *