supermantop

Superman: The Movie – 40th Anniversary Remastered Edition (John Williams)

Richard Donners Superman: The Movie (1978) fylte 40 år i 2018 – en milepæl for den moderne superheltsjangeren. Til tross for en del uunngåelig 70-tallsestetikk, har den holdt seg godt, takket være førsteklasses regi, et solid manus, flott scenografi, banebrytende spesialeffekter, Christopher Reeves ikoniske, menneskeliggjørende rolletolkning og ikke minst John Williams‘ spektakulære musikk.

Williams’ partitur til Superman: The Movie har hatt en omfattende og brokete utgivelseshistorie: Flere utgaver av originalinnspillingen med London Symphony Orchestra, cover-versjoner av hovedtemaene i allverdens sjangre og kvaliteter, og til og med en nyinnspilling av nesten hele partituret med The Royal Scottish National Orchestra fra 1998. Høydepunktet så langt har vært boksen «Superman: The Music 1978-1988» fra Film Score Monthly, der Superman: The Movie utgjorde de to første av totalt åtte CDer. Til fjorårets jubileum toppet La-La Land Records det hele med en trippel-CD med originalinnspillingen, i betydelig forbedret lydkvalitet. De to første CDene inneholder det komplette partituret samt en fyldig seksjon med bonusspor, mens siste CD gjengir det opprinnelige dobbelt-LP-programmet fra 1978.

Denne utgivelsen skulle i utgangspunktet være en oppusset utgave av samme kildemateriale som ble benyttet i FSM-boksen, men under arbeidet ble de originale, førstegenerasjons master-tapene fra 1978 funnet (tidligere ansett som tapt) – dypt nede i et Warner Bros.-hvelv i Kansas. Bak oppussingen står Williams’ etter hvert faste lyd-restauratør Mike Matessino, og lydoppgraderingen er nesten verdt prisen alene: Når celloene starter den innledende, forventningsbyggende rytmen som leder frem til hovedtemaet, kommer alle nyanser i buenes strøk mot strengene klart frem. Trompet-fanfarene er krystallklare og skinnende, der de på de tidligere utgivelsene hadde en tendens til å bli harde og skingrende. Og overalt dukker det opp detaljer i orkestreringen, særlig i mellomregisteret, som det har vært vanskelig å høre i den mer begrensede dynamikken i de tidligere utgivelsene.

Superman: The Movie ble Williams’ tredje samarbeid med London Symphony Orchestra, etter Star Wars (1977) og albuminnspillingen av The Fury (1978). På dette tidspunktet hadde han blitt godt kjent med orkesterets kvaliteter –  både hva enkeltmusikere og de forskjellige seksjonene var gode for, og hadde dem etter alt å dømme spesifikt i tankene under komponeringen. Orkesterets eksepsjonelle messingseksjon, som jo gjorde en så avgjørende og enestående innsats i Star Wars, får selvfølgelig nok å bryne seg på her også, med solotrompetist Maurice Murphy i spissen. Williams har selv uttalt at Murphys spill er «den perfekte heltestemmen for Supermann».

Star Wars– og Superman-partiturene er tilsynelatende nære musikalske slektninger, med sine storslagne symfoniske uttrykk, fremført av samme orkester og innspilt i samme studio med bare et drøyt års mellomrom. Men selv om Williams utnyttet symfoniorkesteret til fulle i Star Wars, har Superman faktisk et enda bredere uttrykksregister. En del av æren for det kan tilskrives filmens tre klart definerte akter og deres forskjellige stemningsleier, som Williams gir hver sin særegne musikalske identitet. De tre forskjellige uttrykkene inngår likevel i en større musikalsk, narrativ helhet, der tidligere etablerte tematiske og harmoniske elementer refereres når fortellingen legger opp til det. Og Williams understreker ikke bare handling og stemninger, men bygger også en musikalsk grunnmur for selve Supermann-myten med sitt tonespråk, spesielt i de to innledende aktene.

Tittelmusikken kan nesten konkurrere med Star Wars’ «Main Title»-spor i ikonisk status og oppbygning. Men der Star Wars har et relativt rolig tempo som gir tittelsekvensen et majestetisk preg, er Supermann-temaet en mer rendyrket, rask marsj med en stødig, aldri hvilende grunnrytme i dypere instrumenter. Det signaliserer først og fremst fart, og i det Supermann-«S»’en vises på lerretet, benytter Williams også et hurtig, oppadgående firenoters motiv i messing som man gjerne kan synge «up-and-away!» til.

Det inngår ikke mindre enn fire melodiske komponenter i tittelmusikken: en innledende fanfare, hovedtemaet, dets B-del, samt en midtseksjon basert på kjærlighetstemaet – og dette i utgangspunktet rolige og tilbakelente temaet er i denne konteksten også underbygget av den konstant fremoverlente marsj-ostinatoen. Alle de tematiske komponentene i tittelsekvensen brukes utover i partituret som selvstendige, frittstående temaer. Fanfaren, som presenteres i både robuste messingfremførelser og mer neddempede, introverte versjoner er vel så viktig som hovedtemaet, og markerer ofte vendepunkter i Supermanns liv.

Filmens første del finner sted på Kal-El/Supermanns hjemplanet Krypton, rett før den ødelegges av en naturkatastrofe. Kal-Els foreldre er forberedt på det som skal skje og rekker å sende sin lille sønn av gårde i et lite romskip i retning Jorden. Williams tonesetter denne høytstående og fremmedartede sivilisasjonen med en majestetisk, utenomjordisk mystisisme, bestående av lange orkesterlinjer med harmonier som av og til grenser mot det dissonerende, og krydrer dem med eksotiske elektroniske og perkussive effekter og vokale innslag. Spesielt slående er Williams’ noble og litt gåtefulle Krypton-tema, som introduseres i filmens første scene («The Planet Krypton and The Dome Opens»). Kameraet zoomer inn mot planetens overflate mens temaet løftes frem av et langsomt og mektig crescendo; en slags Also Sprach Zarathustra-inspirert musikalsk innledning. Som Matessino nevner i CD-heftet er det ingen upassende referanse: Richard Strauss’ tonedikt er basert på Nietzsches roman med samme navn der han introduserte begrepet übermensch – «superman» på engelsk.

Del to viser Supermanns oppvekst som Clark Kent hos fosterforeldrene på gården i Smallville i Kansas. Geoffrey Unsworths maleriske landskapsfoto ledsages av Williams’ lyriske Americana, der et lengtende «hjemstads»-tema i treblås og strykere står i sentrum – en av hans vakreste melodier noensinne. Det er dessverre kun brukt i to spor, men det ene «Leaving Home» er til gjengjeld en enestående oppbygd sekvens der temaet bygger seg opp til en både storslagen og rørende musikalsk avslutning på denne delen av filmen.

Overgangen til tredje akt markeres med «The Fortress of Solitude»: En lang sekvens der Krypton-mystisismen innledningsvis vender tilbake, med en solid, deklamerende utgave av Krypton-temaet i horn idet Ensomhetsborgen står ferdig. Men sporet domineres av et vakkert midtparti bestående av svevende, rolig bølgende stryker- og synth-klanger med nesten aleatorisk preg – en perfekt musikalsk beskrivelse av Supermanns skinnende, blåhvite tilholdssted i isødet. Sekvensen avsluttes med Kal-Els endelige transformasjon til Supermann, og i det han letter fra Ensomhetsborgen i retning Metropolis hører vi en kraftfull utgave av fanfaren.

Den avsluttende Metropolis-akten er naturlig nok den lengste, og spesielt i denne delen er filmen tro mot figurens tegneserie-opprinnelse i tone, men den har overraskende gode dialoger og mye velfungerende humor. Musikalsk er nok dette den delen med mest tradisjonelt Williams-tonespråk, med sine mange actionscener der Supermann utfører heltedåder eller er i konflikt med erkefienden Lex Luthor (Gene Hackman). Men «ordinær» action- og spenningsmusikk fra Williams betyr likevel mesterlig orkestrering, uventede harmoniske vendinger og modulasjoner som kiler i øret, og med den strålende lydkvaliteten får også disse sekvensene nytt liv. Fanfare, hovedtema og B-tema presenteres i et utall spennende variasjoner med konstant skiftende akkompagnement og ornamenteringer. Disse sporene er langt fra kjedelige, men bidrar ikke i like stor grad til å bygge opp under karakterutvikling og mytologi som Krypton- og Smallville-musikken.

En viktig komponent i filmens tredje akt er Clark Kents forhold til Lois Lane (Margot Kidder), der Williams’ kjærlighetstema skaper et par rolige avbrekk fra de mange travle Metropolis-scenene. De fem første tonene i temaet har likhetstrekk med et motiv fra Strauss’ Tod und Verklärung, men Williams utvikler denne innledende frasen til en full 16-takters melodi – kanskje Williams’ mest utilslørt romantiske kjærlighetstema. Det står i fokus i det lange sporet «Flying Sequence» der Supermann tar Lois med på en nattflyving over Metropolis. Det begynner nølende og forsiktig, men jo mer komfortabel Lois blir med situasjonen, desto mer utadvendt og sikkert blir Williams’ akkompagnement, drevet frem av et stadig skiftende horn-obligat som til slutt tar sekvensen til himmels. Men det hele tas ned igjen med en nesten impresjonistisk passasje som leder inn mot den avsluttende, mer pop-pregede versjon av melodien («Can You Read My Mind»). Den er luftig og fin, men Kidders snakke-synging av Leslie Bricusses tekst blir nesten litt corny. I hovedprogrammet på utgivelsen er vokalen heldigvis utelatt denne versjonen er henvist til bonusmaterialet på CD 2.

Skurkene får også sin melodiske knagg, men «March of the Villains» er mer komisk enn skummel, med tuba og fagott som sentrale instrumenter, og er nok mer tilegnet Lex Luthors fomlete assistent og sidekick Otis, enn Luthor selv.

De 11 bonussporene på slutten av CD 2 inneholder flere varianter av både tittel- og sluttmusikken, med noe annerledes orkestrering og temakombinasjoner, og musikk til tidlige, uferdige versjoner av scener der Williams senere måtte tilbake til piano og noteark for å skrive om musikken til de endelige utgavene vi hører i hovedprogrammet. Mesteparten av dette har vært tilgjengelig før, men det mest overraskende bonussporet er en ikke tidligere utgitt variant av første halvdel av «The Fortress of Solitude», skrevet til en opplagt ganske annerledes utgave av denne scenen. Krypton-mystisismen er enda mer dominerende her, og Williams benytter tette, drømmeaktige akkorder, og flere motiver – ett av dem faktisk et fullverdig tema – som overraskende nok knapt er å høre ellers i partituret. Det er ganske besnærende å høre et helstøpt, tidligere uutgitt spor fra et av Williams’ viktigste partiturer for første gang.

Williams’ lydspor til Superman: The Movie har satt preg på det meste av den etterfølgende Supermann-musikken i filmer og TV-serier, både stilmessig og med direkte gjenbruk av temaer – en linje som strengt tatt ikke ble brutt før Hans Zimmers Man of Steel i 2012.

Superman: The Movie og dens partitur gjør det lett å bli nostalgisk for en epoke der selv store blockbuster-filmer tok seg tid – til karakterutvikling og til å bygge opp forventningen mellom høydepunktene. Vekselvirkningen mellom de visuelle mulighetene i dagens filmteknologi og kjernepublikumets forventninger til dem har ført til at de spektakulære og lynraskt klippede action-scenene kommer på rekke og rad, med kortest mulige transportetapper mellom dem. Unntak finnes selvfølgelig, men det har etter hvert blitt lenge mellom filmene som gir en komponist samme mulighet til å skape så helstøpte og formfullendte musikalske sekvenser som Williams gjør i Superman: The Movie.

*

La-La Land Records’ 40-årsutgave er foreløpig ikke tilgjengelig i strømmeformat, men kan kjøpes i deres nettbutikk.

CD 1: Filmversjon

1 Prelude and Main Title  5:06
2 The Planet Krypton and The Dome Opens  6:39
3 Destruction of Krypton (Extended Version)  7:57
4 The Kryptonquake  2:27
5 The Trip to Earth  2:33
6 The Crash Site  :39
7 Growing Up  2:01
8 Jonathan’s Death  3:27
9 Leaving Home  4:52
10 The Fortress of Solitude (Extended Version)  9:22
11 The Mugger  2:11
12 Lex Luthor’s Lair (Extended Version)  4:54
13 The Helicopter Sequence  5:59
14 The Burglar Sequence  and Chasing Crooks  3:21
15 Cat Rescue and Air Force One  2:17
16 The Penthouse  1:35
17 The Flying Sequence (Instrumental Version)  8:12
18 Clark Loses His Nerve  :51

CD 2: Filmversjon

1 The March of the Villains  3:37
2 The Truck Convoy Sequence  3:27
3 To the Lair  2:21
4 Trajectory Malfunction  1:21
5 Luthor’s Lethal Weapon  2:13
6 Superman Rescued and Chasing Rockets  5:01
7 Golden Gate Bridge and The Rescue of Jimmy  4:57
8 Pushing Boulders and Flying to Lois  5:26
9 Turning Back the World  2:06
10 The Prison Yard and End Title  6:41
11 Love Theme From Superman  5:03

Tilleggsmusikk

12 Prelude and Main Title (Alternate)  3:49
13 The Planet Krypton (Alternate Segment)  3:18
14 The Dome Opens (Alternate)  2:31
15 The Fortress of Solitude (Alternate Segment)  4:12
16 The Mugger (Alternate)  1:29
17 Prelude and Main Title (Film Version)  5:23
18 I Can Fly (Flying Sequence Alternate Segment)  2:15
19 Can You Read My Mind (Film Version)  3:04
20 Trajectory Malfunction (Alternate)  1:04
21 Turning Back the World (Extended Version)  2:20
22 The Prison Yard and End Title (Film Version)  5:48

CD 3: Remastret utgave av 1978-soundtracket

1 Theme From Superman (Main Title)  4:29
2 The Planet Krypton  4:49
3 Destruction of Krypton  6:03
4 The Trip to Earth  2:28
5 Growing Up  1:56
6 Love Theme From Superman  5:02 
7 Leaving Home  4:52
8 The Fortress of Solitude  8:32
9 The Flying Sequence / Can You Read My Mind  8:14
10 Super Rescues  3:27
11 Lex Luthor’s Lair  2:37
12 Superfeats  5:04
13 The March of the Villains  3:37
14 Chasing Rockets  7:37
15 Turning Back the World  2:06
16 End Title  6:36

Hits: 448

2 svar til “Superman: The Movie – 40th Anniversary Remastered Edition (John Williams)”

  1. Sigbjørn Vindenes Egge Sigbjørn Vindenes Egge sier:

    Enlightening review, Nils! Is Leaving Home free of distortions now?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *